Wednesday, January 3, 2018

Når man blir kåret til årets skandinaviske scrapper og nærmest slutter å scrappe! Et veldig ærlig innlegg.

Hei hei.

Dette innlegget har jeg grublet lenge på om jeg skal publisere eller ikke. Men jeg trenger å bli ferdig med en periode i livet mitt og dette er en av måtene å gjøre det på for meg.

Mitt forrige blogginnlegg ble publisert 04. Mars 2017, hele 10måneder siden. så hva skjedde egentlig!?

I Mars gikk jeg til topps i den norske finalen av Årets skandinaviske scrapper. Og da stoppet det litt opp for meg. Det var så utrolig hyggelig at folk hadde tenkt på meg, nominert meg og stemt på meg. Men samtidig følte jeg meg ikke verdig på noen som helst måte. Jeg følte det var så mange andre som burde vært/fortjente og være en av de 4 nominerte i Norge.
I April gikk jeg til topps i finalen i Skandinavia, og det var et stort sjokk. Det betyr utrolig mye for meg, ,men fordi jeg stresser sånn med samvittigheten over at noen andre burde vunnet så har jeg ikke helt klart og glede meg over prisen. Når jeg ble intervjuet av The papercrafting var et av spørsmålene dette:

"
Har det å bli kåret til Årets skandinaviske scrapper påvirket ditt forhold til papirhobbyen? Både ja og nei. Det er definitivt en stor ære og bli kåret som årets skandinaviske scrapper. Samtidig som jeg blir litt flau, fordi det er så mange andre jeg synes fortjener denne tittelen mer enn meg. Jeg føler ikke det kommer til å påvirke meg så mye innen selve hobbyen.
 "
Og så feil skulle jeg ta, for det er akkurat det det gjorde. Det har påvirket meg innen selve hobbyen. Plutselig følte jeg enda større press på at det jeg skulle publisere måtte være så utrolig bra, nyskapende, unikt osv osv.  helt selvpåskyldte følelser, men allikevel.
Jeg begynte å utsette å sette meg ned for å scrappe til siste liten hele tiden. Alle innleveringer til både Ett Trykk (som jeg var så utrolig heldig å være gjestedesigner for hele 2017), Kreativ scrapping (som jeg var så heldig å bli spurt om å være gjestedeigner for, men selv sa opp like etterpå) og Kort&Godt som jeg er fast degsigner for, ble utsatt å lage og prosjektene ble levert kveld før innlevering, uten unntak. Jeg er helt tom for energi. Jeg er så vanvittig sliten på alle områder nå så alt blir et ork, til og med hobbyen min føler jeg at jeg ikke mestrer lengre.

Men det at jeg vant denne kåringen var nok bare det som virkelig tippet lasset for meg.

Året før opplevde jeg en del trakassering her på bloggen min. En del kommentarer og innboksmeldinger som gjorde at jeg valgte å stenge kommentarfeltet mitt her inne og gjøre muligheten for å sende meg anonyme meldinger forsvant. Ikke bare gikk det på scrappingen min, men også utseende og det at jeg ikke var i jobb men fortsatt klarte å drive med denne hobbyen. Og der traff de nok en skikkelig nerve i meg. For dette synes jeg er vanskelig. :(

Det siste året har jeg gått ned 40kg i vekt. Jeg begynte reisen på 115kg som er veldig mye når man er så lav som meg. 3år etter mitt siste svangerskap var jeg like stor som jeg var høygravid. Det er mange grunner til at jeg havnet på en slik høy vekt. 3 svangerskap som kom fort etter hverandre og sykdommer som gjorde det vanskelig for meg å være i aktivitet førte til en veldig rolig hverdag. Jeg hadde det ikke bra! Selv om jeg klistret på meg et smil hadde jeg det skikkelig vondt inni meg. Jeg hadde 3 små barn som jeg følte jeg ikke klarte å være tilstede for. Vekten stoppet meg fra å gjøre aktiviteter sammen med dem som burde være en selvfølge som mor. Selvfølgelig ville jeg ned i vekt, men når man sliter med så mye på en gang er det et skikkelig tiltak å starte. Selvfølelsen var på bunn. Det går skikkelig dårlig med arbeidsavklaringen, og har gjort det veldig lenge. Jeg som alltid har vært så glad i å jobbe klarer ikke møte opp på oppsatte møter, drar hjem fra scrappetreff, må ta pauser fra aktiviteter osv fordi formen er så dårlig.  Jeg føler jeg mislykkes på så mange områder
av livet. For å teste arbeidsevnen må jeg selvfølgelg gjennom mange ting som trigger sykdommene mine for at de skal se hva slags funksjonsnivå jeg er på. Dette fører til mye hyppigere migreneanfall, lengre perioder i fatigue-tilstand og mer bekkensmerter. Det er tøft, skikkelig tøft og balansere et familieliv oppi det hele.

Vil du følge den vektreisen videre er jeg på instagram under: syktmotivert
hvor jeg skriver om lavkarbo, trening, sykdom og livet mitt.



Jeg har med andre ord hatt mye å tenke på og jobbe med det siste året. Jeg er fortsatt under arbeidsavklaring, og har store svingninger i formen. Men har bestemt meg for at jeg ikke orker å ødelegge hobbyen min med så mye bekymringer lengre. Jeg er ikke perfekt, jeg er ingen blogger eller instagrammer som har system i hva jeg lager. Eller har noen skikkelig ambisiøse mål mer, jeg opprettet et enkeltmannsforetak fordi jeg ble spurt om å holde kurser, ta imot bestillinger på større arrangementer med invitasjoner, bordkort, takkekort mm. Men enkeltmannsforetaket ble raskt avsluttet da jeg innså at jeg ville mer enn kroppen tåler. 
Jeg scrapper både shabby chic, CAS, mixed media osv. jeg scrapper det jeg føler for akkurat der og da. Og jeg orker ikke være redd og bekymret for hva folk tenker om det jeg poster. For det er ikke alltid at jeg er 100% fornøyd med det jeg lager, men det er allikevel meg.  Så her kommer et lite ras av noen av tingene jeg har laget i denne litt tunge perioden. Også håper jeg at jeg klarer å stresse ned litt og poste ting som før og føle meg en del av "gjengen" igjen selv om jeg ikke renner ned dørene på alle scrappetreff mer. Målet er å komme tilbake, kanskje bare i en mindre skala enn før :)

Hvis du har lest helt ned hit, tusen takk for at du tok deg tid, det setter jeg veldig pris på.


















Og sist men ikke minst kortene jeg blogget for Kort&Godt i går :)